Norske løer
Kulturminner i utmark
De norske utløene har blitt kulturminner som forteller historier fra ei anna tid. Langs kysten, på fjellet og i de dype skogene står det igjen fysiske minner etter ei tid da høy og lauv fra utmarka var en del av avlinga for de som dyrket den norske jorda. Disse tuftene og bygningene forteller sin historie, men like viktig er historien om folket som levde så nært naturressursene. De visste alt om hva som kunne høstes, og hvem som kunne spise hva. Da lauvkjerrene ble hentet, var det hestene som fikk aspelauvet. Det var mest næringsrikt, og hestene var i fullt arbeid hele året.
Jeg har tidligere skrevet om husmenn og småbrukere i boka Den lille bonden. Da reiste jeg Norge rundt for å dokumentere historien om folket som tilpasset seg det norske naturgrunnlaget, og hvordan mennesker med kløkt og nøysomhet fant et livsgrunnlag på plasser som i dag har grodd helt igjen.
Den norske utmarka handler i dag om hvordan vi skal forholde oss til allemannsretten, og hva vi kan tillate av utbygging av urørt natur. De små, falleferdige utløene minner oss på at en gang var det andre verdier og rettigheter knyttet til dagens friluftsområder med hyttebyer og moderne friluftstilbud. De forteller oss om hvordan et folk kunne vokse opp på nøysomhetens mange oppskrifter. Dette er viktige kulturminner i det norske landskapet, og det haster med å dokumentere disse byggene og folks liv i utmarka.
Nå skal jeg skrive en bok om løene i den norske utmarka. Etter planen blir «Norske løer» utgitt i 2026, men før det skal jeg gjøre en reise i den norske historien og den norske utmarka – fra Varanger til Lista. Jeg trenger tips om løer som står igjen i utmarka, og ikke minst tips om folks liv der avlingene fra utmark og slåtteteiger var helt avgjørende for de som levde av og med små og store gårder.
Oppslagsbilde: Godt bevart utløe i Blåora, Budalen. Foto: Roar Vingelsgaard
Ta gjerne kontakt hvis du har gode tips, bilder og historier. Følg med på denne nettsiden for å følge prosjektet framover!
Gjerdeløa» fra 1600-tallet ble kunst da Marianne Heske demonterte den og stilte den ut i Paris på 80-tallet. Nå står den i Kunstsiloen i Kristiansand. Foto: Roar Vingelsgaard