De første utleiesengene i Trysilfjellet

Håvi ved foten av Trysilfjellet har i alle år vært et utgangspunkt for turer opp og rundt Trysilfjellet. Den gamle Ugla-trassen gikk fra Innbygda og forbi Håvi. Herfra kunne man ta løypa opp til toppen eller fortsette mot Grønskaret, slik man kan også i dag. Den gamle garden på Håvi var bebodd fram til 1923. Da kjøpte tannlege Larsen Håvi og brukte stedet som hytte. Etterhvert ble Håvi et midtpunkt for turisttrafikken i Trysilfjellet. Hit gikk det buss i helgen og i påsken og her kom også de første utleiesengene i fjellet.

Sportshytta
Sæmund og Karen Berget var eiere av Håvi fra 1943-1962. De første årene ble stedet brukt som seter. Sæmund Berget så muligheten som lå i turistnæringen. Familien holdt selv til seterstua som stod øst for hovedbygningen ved vegen som fører opp til det gamle hyttefeltet.
De gamle husene ble revet.  Tømmeret fra gammelstua ble brukt til å sette opp Sportshytta. Den ble bygd oppe på høyden bak Håvi, og stod klar i 1947. Her var det plass til inntil ti overnattingsgjester. Sportshytta hadde åpent for servering i noen vinterhelger og i påsken. Her solgte man hjemmebakte smultringer som Karen bakte, kaffe og Brenneng-brus. I påsken var det fest på Sportshytta. Da var det fullt av folk og det vare rimelig trangt inne i kaferommet.
Håvi seter og fjellstue
Det ble mye trafikk etter hvert og pionerene fikk bekreftet det de hadde trodd – det var muligheter for å skape et turistsentrum her. De ville derfor utvide virksomheten. Berget kjøpte den gamle bygningen fra Gustavsberg på Støa, og denne  ble satt opp som pensjonat der den opprinnelige bygningen lå. Pensjonatet åpnet påsken 1953. Da disponerte  Berget om lag 50 sengeplasser.
Pensjonatet var stort sett åpent deler av vinteren og om sommeren.  Det var 13 soverom i huset. I perioder av året var det godt med folk, og det var både enkeltpersoner og grupper. Her ble det også arrangert bryllup.
Sæmund Berget så mulighetene til å utvide videre. I en reportasje i Hamar Arbeiderblad  16.06.1960 sa han:
– Før eller senere kommer det vil det komme et turisthotell i Trysilfjell-traktene, men selv er jeg for gammel. Sist vinter (1960) hadde Trysilfjellet mellom 7-8 000 besøk. Også om sommeren har trafikken nå blitt stor, særlig av svensker.
Journalisten beskriver mulighetene slik:
Nymotens greier får man jo også etter hvert. Skitrekket ble svært populært i vinter og fraktet 1 000 mennesker til topps hver dag i påsken. Det er de to tryslingene Jostein Hatten og Leif Jota som har etablert det enkle, men svært praktiske skitrekket og som faktisk har funnet litt av et Colombi egg.

Ettersom Sæmund og Karen syntes de ble for gamle, og det ikke var noen i familien som ønsket å overta pensjonatet ved Håvi ble det lagt ut for salg i Aftenposten 2.11.1961. Da var det 13 soverom fordelt på 2 ½ etasjer og to hytter som var med i salget. Det var også plass til fem kuer og småfe i fjøset. Det lille bruket under fjellet hadde 35 dekar dyrket mark og 450 dekar utmark på begynnelsen av sekstitallet. Gry og Roald Pettersen fra Nittedal kjøpte Håvi og drev det til 1965.  Håvi Fjellstue, som var det nye navnet på stedet, ble nektet herbergebevilling i 1965, og dermed var driverne konkurs. Norsk Tankanlegg AS (eid av oljeselskapet BP)kjøpte Håvi på auksjon. De hadde planer om å lage en hytteby i området. De fikk imidlertid ikke konsesjon av Trysil kommune som brukte sin forkjøpsrett og kjøpte Håvi for kr 87 000.

I kommunestyret ble det framhevet at det var viktig å ta vare på naturområdet. Det var et ønske om at området skulle sikres for allmennheten, men også tanker om å at dette var et viktig område i reiselivsutviklingen.
Selve pensjonatbygningen ble vedtatt revet i 1968 da den var i dårlig forfatning.
– Det er et skabbernakkel av en bygning, uttalte representanten Thorstein Brenneng i kommunestyret.Seterstua ble solgt og flyttet, og Sportshytta ble solgt som hytte. I dag er det Kari Matsson som eier den. Den gamle kafeluka står fortsatt i stueveggen.

Idrettshytta
Idrettshytta ble det første bygget oppunder Trysilfjellet på sørsiden av fjellet. Det var dyrlege Martin Røkke som var den store ildsjelene bak prosjektet. Røkke så mulighetene Trysil hadde for å utvikle reiselivet. Det var stor trafikk opp mot fjellet fra Håvi, ikke minst etter at Sæmund Berget hadde bygd opp Sportshytta og Håvi Fjellstue. Martin Røkke var leder i ungdomsgruppa i IL Trysilgutten, og han ønsket å bygge et et tur- og turistmål. Idrettshytta ble tegnet med 30 sengeplasser og kaferom.

Det var ingen penger på lagets konto, så Røkke stod i spissen for å samle inn tømmer fra gårdene har besøkte som dyrlege. Tømmeret ble saget opp til egnede materialer og først fraktet opp til Kubekksetra med bil for så å bli fraktet opp til tomta de hadde fått med Bjarne Holt og hans traktor.
På den tiden var ingen støtte til å bygge veg fra Håvi opp til fjellet. Med god hjelp av ivrige medhjelpere i  1956/57 ble bygget ferdig.  Den ble åpnet 15. april i 1957.
Foruten Røkke og familien hans var Arve Nerhagen, Ola Halvorseth, Tor Sandbu, Magne Sanaker, Juul Søberg og Martin Thorud  sentrale i oppbyggingen av Idrettshytta.

Idrettshytta, påsken 1963.

Idrettshytta ble da et samlingspunkt for skitrafikken fra Bygda og Håvi – spesielt i påsken. Den ble utgangspunktet for kjelketrekket Leif Jota og Jostein Hatten fikk i drift fra 1958 og for arrangementer som det årlige tønnestavrennet i påsken.
Martin Røkke selv hadde ønsker om en heis fra Idrettshytta til toppen av Trysilfjellet.
– Vi har planer om en skiheis fra idrettslagets hytte og opp til toppen av fjellet, sa Røkke til Østlendin gen i et intervju i 1957. – Når vi kan få disse planer satt ut ii livet er vel ennu usikkert, men at de tvinger seg fram er jeg helt sikker på.
Martin Røkke arbeidet med sine reiselivsplaner også på andre måter. Han var leder i Trysil Turistråd, og sammen med Lars Tøraasen de Turistkiosken i Innbygda. Han var aldri formelt turistsjef i Trysil, men i Aftenposten i 1967 blir han presentert som turistsjef i den gryende reiselivsdestinasjonen Trysil:

Aftenposten 1967
Trysil turistsjef, veterinær Martin Røkke er stor-optimist når det gjelder Trysils muligheter som turiststed. Han setter uten å blunke Trysil som akse i en sirkel som tangerer navn som Stockholm, Gøteborg og – Bergen. Han forteller med varme om de tre store fjellområdene som er under utbygging for turistformål. Det er Fageråsen på nordsiden av Trysilfjellet og Trysil-Knuts fjellverden i nord-vestre del av kommunen, begge bygges ut i privat regi. Endelig har man kommunens område Bittermarka nord for Trysil Innbygd.