Krigshelter i grenseland

Krigshelter i grenseland

Det er skrevet mange bøker og laget store filmer om krigshelter fra den andre verdenskrig. Om profilerte mennesker som deltok i de store aksjonene, og som ble hyllet i det norske samfunnet etter krigen. Historiene til de som hjalp i det skjulte, til de som gikk foran uten navn, til de som kjørte den avgjørende delen av vegen og som risikerte sin egen frihet for å hjelpe noen de ikke kjente navnet på en gang, ble gjemt – og etter hvert glemt.  De ble ikke husket og æret.

Jeg skal i korthet fortelle hele historien siden vi fikk denne soldat i huset. Vi kom over han i skogen i en forkommen tilstand. Vi syntes synd på han, og bød oss til å hjelpe ham, da han fortalte at han hadde reist ifra sitt forband og aktet seg til Sverige. Vi bad han ta av sin uniform hvorpå vi iførte ham sivile klær, og rettledet ham til grensen. Siden fikk han klare seg selv.  Men efter nogen dages forløp kom han tilbake, utvist fra Sverige. Vi ville da ikke belaste vår egen samvittighet med å la han seile sin egen sjø, for å falle i hendene på Gestapo. Med fare for vårt eget liv har vi siden holdt ham skjult. Med fare for vårt både vårt og hans liv gjør vi hermed et nytt forsøk på å få han plassert i Sverige.

Til slutt vi vi rette til Dere en inntrengende appell fra den norske side av grensen om ved å overta denne mann. Vanskelighetene er nok store for Dere, det vet vi, men de er vel dobbelt så store for oss.

Krigen, redslene og lidelsene vil en gang ta slutt, og da kommer de mennesker som under krigen har utøvet menneskelige gjerninger til å huskes og æres.

Dette er sitater fra familien Nergårds brev til de svenske myndighetene i august 1942. Et brev de sendte med desertøren Rudolf Streiner som skulle forsøke å komme inn i Sverige for andre gang. Ola, Gunvald og Oddmund Nergård hadde da i flere uker hjulpet den unge østerrikeren. Med stor hjelp av familien ved Engersjøen kom Rudolf Streiner seg trygt over grensa, og de svenske myndighetene hørte på bønnen om å vise medmenneskelighet.    Historiene om de mange krigsheltene i grenselandet Trysil, ble imidlertid gjemt – og til slutt glemt. Nå har vi funnet igjen mange historier om menneskelige gjerninger til å huskes og æres. De er dokumentert i boka Tryslinger i krig.