Nyjorda på Smøla

Bureiserbruket Høgheim på Smøla har blitt museum. Det står fortsatt som da det ble bygget på slutten av 1930-tallet, og huset og fjøset ser ut som alle andre bureiserbruk i Norge. Bureiserfeltet på Smøla ligger på Frostadheia. Den er flat og steinfattig – som prærien i Midtvesten. Men det er bare myr. Den dyrka marka rundt Høgheim er rammet inn med dype kanaler. De deler opp de opprinnelige parsellene på den store myra.

     Smøla ligger ut mot havet. Kommunen består av hovedøya Smøla og nesten 6 000 mindre øyer, holmer og skjær. Jordbruket på Smøla har i alle tider vært tilpasset nærheten til havet og det store øyriket. Fiske har vært avgjørende for livsgrunnlaget for gårdbrukerne. En del av øyene utenfor Smøla var bebodd i tidligere tider, og andre ble brukt som beitemark. Under noen av fjøsene på Smøla kunne man ro inn i møkk-kjelleren og la båten stå under møkkluka. Når båten var fylt, rodde bonden gjødsla ut til de øyene der gården hadde tilleggsjord.

Kjøkkenet på Høgheim slik det var. Her var det ikke vedkasse, men torvkasse!

Ny Jord startet sitt bureisingsprosjekt på Frostadheia i 1935. Det ble lagt ut 40 parseller i et område på 8 000 mål. På denne tida var det også vanskelige tider i fiskerinæringen. Det var fisk i havet, men den var tung å omsette. Det ble derfor rekruttert aktivt etter bureisere blant fiskerne på Smøla og naboøya Veiholmen. De kjente de klimatiske forholdene, og de kjente hverandre. I tillegg ble det vektlagt at fiskerne var vant til praktisk arbeid og til å jobbe hardt i sesongene.    
Hele historien om bureiserfeltet på Smøla kommer i boka Den lille bonden. Bureiserne kalte grenda si Nyjorda.

Bildet: Bureiserbruket Høgheim på Smøla. Foto: Roar Vingelsgaard