Drømmen om et høyfjellshotell

Allerede i 1937 åpnet Högfjällshotellet (Högis) på Sälenfjellet på den andre siden av grensa. Det var nordmannen Johan Wilhelm Klüver som bygde dette. Her overnattet dronning Maud og prinsebarna da de flyktet over til Sverige via Trysil de dramatiske aprildagene 1940. Da det etterhvert kom ideer og planer om et høyfjellshotell i Trysilfjellet, var det dette hotellet som var inspirasjonen.

Trysil hotell
Trysil hotell var lenge det eneste hotellet i Trysil. Per Bækken som overtok etter faren Olaf i 1967. Familien Bækken drev hotell her helt fra 1925 til Svein Bakke kjøpte hotellet i 1986. Det var ikke så mange turister på hotellet før krigen, men det kom noen nordmenn innom, gjerne syklende og de overnattet kanskje ei natt. Olaf Bækken hadde drosje, og den ble blant annet bruk til å kjøre handelsreisende som bodde på hotellet rundt i Trysil. 1939.
Etter krigen kom det etter hvert en god del svenske bussgrupper til Trysil vinterstid. Det var rundt 20 rom på Trysil hotell og med dette plass til en busslast. Ofte var gruppene fra større svenske bedrifter, og de hadde med egne reiseledere. Per Bækken organiserte fjellturer. De brukte bussen opp til Håvi, så gikk de rundt fjellet til Fageråsen og derfra tømmervegen (sommervegen) ned til Søgård der de ble hentet av bussen. Om kvelden var det musikk, dans og festlig samvær på hotellet.
Sør for Trysil sentrum lå også Hjemly Pensjonat som åpnet i 1955. Det ble bygd og drevet av Bodil Blikstad de første årene. Senere ble det bygd ut drevet som Trysil Turisthotell og Soria Moria Hotel.

Skredderbakken i Trysil sentrum ble viktig for å stimulere alpininteressen lokalt. Det var mange som deltok på treningene med Guri Holm Sanaker.

Planer i fjellet
Sæmund Berget var den første som bygde et overnattingssteder i Trysilfjellet – Sportshytta i 1947 og pensjonatet på Håvi i 1953. Han så også mulighetene til å utvide videre. I en reportasje i Hamar Arbeiderblad  16.06.1960 sier han:
– Før eller senere kommer det vil det komme et turisthotell i Trysilfjell-traktene, men selv er jeg for gammel. Sist vinter (1960) hadde Trysilfjellet mellom 7-8 000 besøk. Også om sommeren har trafikken nå blitt stor, særlig av svensker
Den første som så mulighetene til et turisthotell i fjellet var Paul Grambo. Grambo var en foretaksom mann, og han så muligheter ved Håvi. Her fikk han tegnet et høyfjellshotell i 1961. Det ble ikke bygd, men tegningene som han fikk laget viser har det var flere enn Sæmund Berget som så muligheter her ved foten av fjellet. Kostnadsoverslaget viser at det kostet nesten 2 mill. kroner å få realisert dette.

To år senere var det ny plan på gang. En Oslo-mann skal være svært interessert, forteller kontorsjef Trysil kommune Rolf Blindheim til Østlendingen.  I følge kontorsjefen er svenske aktører svært interessert i å få tilgang på et hotell ved fjellet med god standard.
I de samme planene lå det også skisser på en skiheis til toppen av fjellet og oppdemming av ei elv mot Vestby slik at det kunne anlegges en badeplass her. Det tok over 20 til år før det første fjellhotellet, Trysilfjell Apartment hotell, stod ferdig på Turistsenteret i 1986

Det var full i Trysilfjellet ved Idrettshytta som ble satt opp i 1957 og Kjelketrekket  som kom i 1958. Tønnestavrennet ble en tradisjon. Her er vinnerne fra 1961.

Planer også i Fageråsen
Per Bækken som drev Trysil hotell ble forespurt av Kjell Søgaard om han ville bygge hotell i Fageråsen. Dette var på slutten av sekstitallet. De hadde stukket ut en aktuell tomt for formålet og han skulle få tomta helt gratis. Bækken tok turen opp for å se på området, men etter nøye vurderinger fant han ut at det var for risikabelt.

 Geitepølser ved Håvi
Det var ikke Paul Grambo som så muligheter ved Håvi. Sønnen Willy etablerte en kiosk ved parkeringsplassen allerede i 1959. Han fikk slaktet noen geiter fra garden i Grambolia, og tok slaktet med til Samvirkelaget på Østby der de hadde pølsekvern. Der ble så produsert et betydelig antall kilo geitepølser som skulle selges på en relativt kort sesong på kiosken ved fjellet. Det ble mye igjen, så familien Grambo levde på den litt spesielle geitematen den våren.
Det ble med ene året med salg av geitepølser i Trysilfjellet