Eventyret begynner

Denne sesongen feirer vi det store reiselivseventyret i Trysil. Det er 50 år siden Familietrekket ble åpnet i Fageråsen.
Det startet med en enkel annonse i svenske aviser før påsken 1965.
Denne artikkelen forteller om hvordan det store eventyret begynte da brødrene Juul og Kjell Søgård startet utbyggingen i Fageråsen.

Det store eventyret begynner
Brødrene Juul og Kjell Søgaard så mulighetene da de overtok farsgarden Søgård nord for Innbygda i 1965. De vurderte å bygge opp ny driftsbygning for å føre driften av gården videre, men fant ikke dette lønnsomt. Juul hadde sett hva som skjedde på svensk side i Sälen og hadde ideen om å satse på utbygging av hytteområde i Fageråsen isteden for videre gårdsdrift. Til garden hørte 1 500 dekar utmark i Fageråsen, et stort og uutnyttet fjellområde på nordsiden av Trysilfjellet. Så langt hadde det å eie fjellområder i Trysil ikke gitt særlige næringsmuligheter. Det var i skogene de store verdiene lå. På begynnelsen av 60-tallet skjedde det imidlertid noe. Velstandsøkningen i Norge gjorde at flere og flere ønsket seg hytter, og de som eide denne type utmark begynte å lete etter områder som kunne være aktuelle. I Trysil ble det parallelt planlagt og utviklet tre fjellområder for hyttebygging – Bittermaka der Trysil kommune var den store grunneieren, Trysil-Knuts Fjellverden som ble bygd ut av flere private eiere og familien Søgaards eiendom i Fageråsen.
Fageråsen ble med dette det første hytteområdet i Trysilfjellet. Brødrene Søgaard satset på høy standard i norsk sammenheng. Hyttene skulle ha vann, kloakk og strøm. Det ble også bygd en seks meter bred og seks kilometer lang veg opp til Fageråsen fra riksveg 26. Alt dette stod ferdig sommeren 1966. En stor del av prosjekteringen stod Juul Søgaard for selv. Han driftet er eget ingeniørbyrå i Sverige og hadde kunnskapene som skulle til.  Totalt ble det investert for rundt en halv million i den første utbyggingsfasen.  Av dette utgjorde skitrekket halvparten. Utbyggingen ble i stor grad finansiert gjennom salget av hyttetomtene.
Salget av hyttetomtene rettet seg  i utgangspunktet både mot det norske og det svenske markedet. Responsen var absolutt størst på svensk side. Det betydde en god del at Juul Søgaard hadde et stort kontaktnett i Sverige gjennom sitt arbeid der For nordmenn var nok en kompakt hytteby ennå ikke det man forbandt med hytteliv. Svenske kjøpere betød ekstra byråkrati i form av konsesjonsplikt og tungvinte valutaordninger, men svenskene så Trysilfjellet som et både rimelig og spennende alternativ til Sälen på den andre siden av grensa..

 Annonse Svenska Dagbladet 20.08.1965

Hyttebyen
På det første hyttefeltet i Fageråsen, T-feltet, var det planlagt 77 tomter. Det ble stukket ut 47 tomter på et 62,5 dekar stort område i 1965. I november 1965 ble det i kommunestyret gitt konsesjon til i alt 20 svenske tomtekjøpere. Allerede i 1966 hadde det kommet opp 15 hytter, og alle de første 47 tomtene var solgt – til svensker! Den største tomta ble solgt for kr 29 400.

Hyttene i Fageråsen ble satt opp av lokale håndverkere. Det var laftende hytter fra Trysilvassdragets skogeierforening eller hytter med bindingsverk. Arve Øien fra Eltdalen var en av de som hadde mange oppdrag i Fageråsen helt fra starten. Han ble tilbudt å kjøpe 10 hyttetomter for kr 100 000 av Søgårdfamilien. Han takket nei, men angret på det i ettertid!
Søgaard-brødrene inngikk avtale med to andre grunneiere i området, Gunnar Skrinde / Leif Haugen og Ellef Ramlet, om å bygge ut på deres områder.  Med dette kunne de planlegge ytterligere 250 hyttetomter. Salget de første årene gikk ikke så raskt, men etter 1970 vokste hyttebyen i Trysilfjellet. I dag er det nesten 11 000 senger i Fageråsen der eventyret startet.
Virksomheten til Søgaard-familien ble samlet i Fageråsen Fritid AS i 1975. Her ble Jens Søgaard, sønn av Kjell Søgaard, daglig leder og største aksjonær. Jens kjøpte ut Juul sin halvpart i gården og Juul sine aksjer i selskapet.
Jens Søgaard var bare 23 år gammel da han overtok ansvaret for Fageråsen og den videre utviklingen. Han hadde vært med på utviklingen helt fra starten, og hadde selv sittet på Juuls kontor i Sverige og tegnet inn nye hyttetomter på de ulike feltene.

Familietrekket
– Vi bygde landets flateste og mest lønnsomme skitrekk, sa Juul og Kjell Søgaard om Familietrekket som stod ferdig i desember 1966.

Det var en stor begivenhet i fjellet 2. dag jul i 1966 da familien Søgaard kunne ønske velkommen til åpningen av det nye og hypermoderne skitrekket i Fageråsen. Det var midt i julefeiringa, men likevel var det stor interesse for trekket som hadde en kapasitet på opptil 600 personer i timen. Familietrekket var 1 160 meter langt og hadde en høydeforskjell på 170 meter. Det første driftsåret var det kun ei lita heisbu og kiosk ved Familietrekket. Den første dagen hadde Trysils nye attraksjon en omsetning på 165 kroner, og det ble solgt 80 billetter. Dagen etter var omsetningen kun 12 kroner, og fjerde dag jul 1966 var omsetningen på Trysil første faste skiheis null kroner. Været og omsetningen ble raskt bedre!
Året etter bygde Søgaard brødrene ei fjellstue knyttet til Familietrekket, og det første skisenteret i Trysilfjellet stod dermed ferdig. Kapasiteten på Familietrekket ble etter hvert sprengt så til vinteren 1976 stod nok et skitrekk klart – Spesialen. Man fikk da et noe brattere alternativ. Spesialen ble revet og flyttet i 1984 da Fjellroa ble bygd.
Det er ikke bare nå snøen kommer sent. Vinteren 75/76 var preget av lite snø slik at dette nye skitrekket ikke ble åpnet før i februar.

Jostein ordner
Det var ikke serviceavtale på en skiheis på 60-tallet. En påskedag ble et drivhjul ødelagt midt i den beste trafikken. Den nærmeste å henvende seg til var Jostein Hatten på Slettås. Jostein som hadde laget kjelketrekket noen år før og som drev mekanisk verksted sammen med Leif Jota, kunne lage hva som helst med skjærebrenner og sveiseapparat. Neste dag var et nytt tannhjul på plass med riktig spor og størrelse.

De første hyttesvenskene
Inga-Märta og Järker Åsén fra Stockholm var de første som bygde hytte i Fageråsen. De ble med dette på mange måter den kommersielle starten på det store turisteventyret Trysilfjellet. De kjøpte tomt i det nyregulerte T-området i 1965. Vinteren  1966 kom  de kjørende til Trysil med hytta si. Det var bakststua fra Inga-Märtas hjemsted i Kramfors som ble kjørt hel til Trysil av tømmerkjørerne Arne  Storjordet og Leif Lyseggen. Øverst på lasset hadde de plassert bakstbordet. Det gikk ikke likere enn at bakstbordet blåste av lasset og havnet under bilen bak. Bordet har i alle år blitt brukt som stuebord – med dekkavtrykk!
Vegen opp ble ikke helt ferdig før sommeren 1966, men bakststua ble tatt fra hverandre og tømmeret ble kjørt opp med snøscooter. Hytta står der fortsatt på T47, og den er fortsatt i familiens eie. Snøscooteren hadde Järker laget selv, og Inga Märta og Järker gjorde mye av arbeidet selv på hytta. Det gikk hardt utover lafteknutene på tømmerbygget i transporten, men disse er godt innebygd i dag. Det unge paret kom opp fra Stockholm fredag kveld, de lå på et rom i smia ved Søgård og kjørte så opp og ned med snøscooteren for å arbeide med hytta.
Inga Märta og Järker hadde et svært nært og godt forhold til familien Søgaard. De feiret jul i Trysil i mange år, og da hørte det bestandig med et besøk på Søgård.
Som Trysil-patrioter tok de også et tak når det trengtes. Inga- Märta var referanse og kontaktperson da eierne i Fageråsen trengte markedsføringshjelp. Hyttesalget gikk rimelig tregt på slutten av sekstitallet, og de var derfor med og markedsførte hytteområdet i Stockholmsområdet. Familien kjøpte til og med en ekstra tomt for å hjelpe til med salget. Den tomta står fortsatt ubygd på T25.
Inga-Märta Åsén som hadde skibakgrunn, arrangerte de første slalåmkursene i Trysilfjellet, og ble dermed også en pioner for skiskolene som etter hvert vokste fram på begge sider av fjellet.
Byggingen av Åséns hytte vinteren 1965/66.

Handel på kjøkkenet
Det var flere svensker som kjøpte opp tomter og begynte byggingen i 1966. De aller første som kjøpte tomter var Ingmar Johansen og Kjell Matsson fra Karlskoga. De kom til Fageråsen en svært grå dag, og de fikk ikke selv se fjellet, men stolte på at det var der  Søgaard-brødrene pekte. De kjøpte to tomter hver rundt den store grana de stod ved – T11-T14.

De første som bygde i Fageråsen ga rundt 10 000 kroner pr dekar for tomta. De største tomtene var over fire dekar. Tomtene ble beskrevet som eksklusive fjelltomter i Norge.

Det var likevel vesentlig under prisene i Sälen på svensk side, som på denne tiden lå langt foran Trysil i alpinutbyggingen. I tillegg til at prisene var vesentlig lavere var kursforskjellen på den tiden svært gunstig for svenskene.

Annonse i Aftenposten 13.06.1969.
Det ble ikke annonsert bare på svensk side, 18.06.69 annonserte Søgaard-familien i Aftenposten:

Visning av høyfjellstomter
Nye førsteklasses høyfjellstometer i Fageråsen, Trysil, vises den 15. Juni.
Alle tomter får bilvei, vann, kloakk og strøm.
Store rabatter for dem som bestiller tomt visningsdagene.
Velkommen til Fageråsen, Trysil.
Nærmere opplysninger fåes hos Kjell Søgaard, Trysil, tlf. 45

Svensker gjør nordmenn av seg
Hytteby med 80 pst. svensker i Trysil
Slik var overskriften i Aftenposten 8. mars 1973. Utbyggingen i Fageråsen ble lagt merke til også nasjonalt. Grunneier Kjell Søgaard fortalte til Aftenposten i en større reportasje at det nå var bygd 120 hytter av de planlagte 350. Så langt hadde familien Søgaard investert rundt 2 mill. kroner i Fageråsen. Hytteprisene lå på rundt kr 20 000, som var halvparten av hva tilsvarende tomter koster på svensk side.
Aftenposten intervjuet ordfører Arvid Nyberg også. Han fortalte at Trysil kommune ikke direkte var involvert i Fageråsen, men at kommunen så  positivt på den økte næringsvirksomheten hytteprosjektet innebærer.