Kjelketrekket i Trysilfjellet
Trysilfjellet har i mange tiår vært målet for skiglade tryslinger i påskeuka. Det har vært mange ulike måter å komme seg opp på fjellet fra wieseltrekk drevet av Jofred Sætre og fram til dagens Fjellekspress. Kjelketrekket er kanskje den mest unike patenten i Trysilfjellets historie. Det startet med ide hos de unge, kreative karene Leiv Jota og Jostein Hatten fra Slettås i Nordre Trysil. De hadde erfaringer med å produsere vinsjer og tømmerutstyr.
I påsken 1957 la de i veg på skiene fra Slettås over toppen på Trysilfjellet. De så det var svært mye folk samlet nedunder Trysilfjellet ved Skihytta som nettopp hadde åpnet. Her måtte det være grunnlag for et skitrekk, tenkte de. Så satte Jostein Hatten i gang med tegninger og beregninger, og påsken 1958 var det første trekket på plass.
De to første årene ble kjelkene drevet av var en Agria 8 hk tohjulstraktor.Det var bare bilvei opp til Håvi, så det mest arbeidskrevende med hele prosjektet var å få traktoren opp til fjellet. Tohjulstraktoren ble plassert øverst i bakken. De vinsjet den opp ved hjelp av egen vinsjkraft fra Håvi til et platå oppe i fjellsiden – litt lenger vest enn der Stemag/Parallellen går i dag. To mann måtte gå foran og dra ut vinsje-wiren, og så trakk traktoren seg selv etter vinsjen. Der dro traktoren to kjelker – en opp og en ned med (se tegningen). De trehvite kjelkene hadde plass til fire personer, og var utstyrt med en enkel, men effektiv sikkerhetsbrems.
De erfarte at denne første modellen var litt vek, så de supplerte med en 250 kubikks motorsykkelmotor det andre året. Den dro godt, men de hadde ikke tenkt at den trengte kjøling. Det løste seg ved at føreren brukte verdens mest naturlig kjøling som det var rikelig av – snø!
Etter to år satte de inn flere hestekrefter for å trekke tryslingene opp fjellsiden. Sindre Nerberg og hans 4-hjulstraktor, en grå Massey Ferguson 30, ble leid inn til formålet. Bakhjulene ble erstattet av wire-hjul som dro en kjelke opp og en kjelke ned gjennom et gjennomtenkt trinse/talje-system (se tegning). Denne traktoren ble plassert nederst.
For å få denne traktoren opp fra Håvi, hadde Nerberg satt på halvbelter på traktoren – og på det fremste hjulsettet var det satt et par ”ski”. På denne måten kom traktoren seg opp, men det måtte være kram snø under oppkjøringen.
De siste driftsårene koblet de sammen to og to kjelker som nå hver tok 6 personer, og med tre minutters intervaller, hadde de en kapasitet på 360 personer i timen. Da hadde Nerberg gått over til en sterkere David Brown 990 taktor og wire-hjulene måtte tilpasses til dette. De fleste hadde med seg skiene som de hadde på fanget på tvers av kjelken, men noen dro også opp uten ski og gikk på gode skare-dager opp på toppen av fjellet for så å ta heisen ned igjen.
Kjelkene hadde innebygd nødbrems som slo inn hvis de mot formodning skulle begynne å gli bakover. Det skjede ingen ulykker i løpet av driftsårene med kjelketrekket, men for sikkerhets skyld ordnet de særegen forsikring for aktiviteten.
Trekket ble kun kjørt i påskeuka. På det beste omsatte Hatten & Jota for kr 9 000 på ei solfylt uke. Ha-Jo-karene drev kjelketrekket til og med påsken 1965. Det samme året lagde de tilsvarende utstyr som ble tatt i bruk i Trysil-Knuts Fjellverden der nordtryslingene fikk oppleve det motoriserte skieventyret.
